FAQ

Godt samarbeid er nøkkelen

Jepp, EU har kommet med nye regler som handler om at vi må bruke mindre strøm i bygg – og da er etterisolering en av tingene som står høyt på lista.

Det hele skjer gjennom det nye bygningsenergidirektivet (EPBD 2024). Det gjelder også for oss i Norge, siden vi er med i EØS. Her stilles det en del krav til hvert enkelt land – blant annet at de skal:

Få ned energibruken i boligmassen med minst 16 % innen 2030
Begynne med de dårligst isolerte husene
Bygge alle nye boliger som nullutslippsbygg fra 2030

Betyr det at du må etterisolere huset ditt nå med en gang? Nei, heldigvis ikke. Men det kommer nok mer press og insentiver fremover – så hvis du uansett skal pusse opp, bytte tak eller gjøre noe annet stort, er det lurt å tenke etterisolering samtidig.

Det gir lavere strømregning, bedre komfort og øker verdien på huset. Pluss at du ligger litt foran før myndighetene kommer med strengere krav.

Huseierne har også skrevet litt om dette. De mener – med god grunn – at det må komme bedre støtteordninger hvis dette skal bli noe folk flest faktisk har råd til å gjøre.

Vil du vite hva som lønner seg å gjøre på akkurat ditt hus? Ta kontakt med oss – vi tar en prat og ser på hva som er lurt og realistisk.

................................

Stikkord: EU etterisolering, bygningsenergidirektivet, energieffektivisering, isolering, støtteordninger, EPBD 2024, energisparing hus, etterisolering regler, enova støtte, energi EU regler, redusere varmetap, boligforbedring

Det kommer litt an på hvordan huset ditt er fra før, men for mange er svaret: ganske mye.

Etterisolering betyr at mindre varme slipper ut, og du trenger derfor mindre energi for å holde det varmt inne. Har du et gammelt hus uten særlig isolasjon i vegger, tak eller gulv, kan du spare mellom 20 og 40 % på strømregningen – kanskje mer.

Noen typiske eksempler:

Etterisolering av taket kan redusere energibehovet med rundt 2 300 kroner i året ved 100 m² takareal.
Etterisolering av yttervegger kan spare deg for omtrent 2 900 kroner i året ved 100 m² veggareal.
Etterisolering av gulv over kald kjeller kan gi deg rundt 1 500 kroner i spart strøm årlig ved 100 m² gulvareal.

Tallene er hentet fra Enova, som også tilbyr støtte til flere typer etterisolering hvis du skal gjøre større oppgraderinger.

I tillegg til lavere strømregning får du gjerne et lunere hus, færre kalde gulv, mindre trekk – og bedre energimerke på boligen, som igjen kan øke verdien.

Vil du vite hva som lønner seg å gjøre i ditt tilfelle? Ta kontakt med oss – vi kan hjelpe deg å se på hvor det lekker mest, og hva du får mest igjen for å utbedre.

................................

Stikkord: etterisolering, spare strøm, hvor mye kan jeg spare, lavere strømregning, redusere varmetap, isolering loft, isolering vegg, energimerking, energisparing hus, etterisolering lønnsomhet, strømforbruk bolig

Det er enklere enn det høres ut – i hvert fall for deg som slipper å gjøre det selv 😄

Å etterisolere et gammelt hus handler om å legge ekstra isolasjon i vegger, tak, gulv eller loft for å redusere varmetap. Hva man bør gjøre først, avhenger av hvordan huset er bygd og hvor varmen lekker mest.

Vanlige tiltak er:

🔹 Etterisolering av kaldt loft (ofte enkelt og rimelig)
🔹 Etterisolering av yttervegger (fra innsiden eller utsiden)
🔹 Isolering av gulv over kjeller eller krypkjeller

Noen ganger åpnes vegger for å få inn isolasjon, andre ganger kan man blåse inn isolasjon uten å rive kledningen. Det kommer helt an på huset ditt.

Det viktigste: La fagfolk vurdere hva som lønner seg. Jeg hjelper deg gjerne med å finne de mest fornuftige tiltakene – uten at huset ditt ser ut som et byggefelt i mellomtiden. 😉

Les mer om hva Enova støtter og hvordan du kan få tilskudd til etterisolering.

................................

Stikkord: hvordan etterisolere hus, etterisolering vegg, etterisolering loft, etterisolering gammelt hus, isolering gulv, spare strøm, energisparing, støtte til isolering, enova, blåseisolasjon, bygge uten rive

Ja, faktisk – og mer enn mange tror! ☀️

Solceller på taket kan gi deg gratis strøm i mange år framover. Selv om vi bor i Norge og ikke i Spania, funker solceller overraskende godt her. Det er fordi de liker kalde, klare dager – og vi har en del av dem.

Hva du sparer, avhenger av:

🔹 Hvor mye strøm du bruker
🔹 Hvor stort og solrikt taket ditt er
🔹 Om du får støtte fra Enova
🔹 Og hvor mye strømmen koster framover (hint: den blir neppe billigere 😅)

De fleste solcelleanlegg har en nedbetalingstid på 10–15 år, men panelene varer i over 25 år. Det betyr mange år med nesten gratis strøm etter at anlegget er nedbetalt – og du blir mindre sårbar for høye strømpriser.

Du kan også selge overskuddsstrømmen til nettet. Les mer om det hos NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat).

Vil du sjekke hvor godt ditt tak egner seg for solenergi? På Solkart.no kan du se solinnstrålingen for taket ditt direkte i kartet – helt gratis.

Trenger du råd om hvilke løsninger som passer best, hvilke støtteordninger som gjelder akkurat nå, og hva som faktisk lønner seg? Jeg hjelper deg gjerne med både plan og installasjon.

Flere ressurser:

................................

Stikkord: solceller, solcellepanel, solceller på taket, lønnsomhet solcelleanlegg, strøm fra sola, produsere egen strøm, støtte solceller, Enova solceller, selge strøm, solenergi Norge, solkart, energitiltak, energisparing, grønn energi

Det store spørsmålet – og nei, svaret er ikke “når naboen gjør det”. 😄

Et vanlig tak i Norge har en levetid på 30–60 år, avhengig av materialer, klima og vedlikehold. Men du bør ikke bare tenke “årstall” – se heller etter disse tegnene på at taket synger på siste verset:

🔹 Synlige sprekker eller slitasje i takstein eller takplater
🔹 Mose og alger som har fått fotfeste over tid
🔹 Misfarging eller fuktmerker på loftet
🔹 Lekkasjer eller drypp i regnvær (den klassiske “nå er det for sent”-varsleren)

Bytter du i tide, sparer du deg for dyre skader på takverk, isolasjon og innvendige flater. Et nytt tak gir dessuten bedre verdi på boligen og er en gyllen mulighet til å etterisolere og legge solceller mens du først er oppe der! 🛠️☀️

Er du usikker på om taket ditt bør byttes? Du kan lese mer om anbefalt levetid for ulike taktyper hos SINTEF eller ta en titt på ByggeBolig.no for erfaringer fra andre boligeiere.

På Enova finner du også støtteordninger dersom du kombinerer nytt tak med energitiltak som etterisolering eller solceller.

Jeg tilbyr gratis befaring og hjelper deg med å vurdere både takets tilstand og hva som lønner seg å gjøre nå – så slipper du ubehagelige overraskelser neste gang det bøtter ned.

................................

Stikkord: bytte tak, hustak, levetid tak, når bytte tak, nytt tak, takfornying, takstein, lekkasje tak, taksjekk, taktekking, takarbeid, rehabilitering, etterisolering, solceller på tak, Enova støtte, bygge bolig

Det evige spørsmålet: “Hva koster det?” Svaret er klassisk håndverker: Det kommer an på. 😅

Men la oss være litt mer konkrete. Prisen på å bytte tak avhenger av flere faktorer:

Type tak (takstein, shingel, platetak, etc.)
Takets størrelse og form (enkelt eller full av vinkler og utfordringer?)
Tilstand på undertak og bæring – må noe byttes?
Tillegg som etterisolering, takvinduer eller solceller

Et grovt anslag for et standard eneboligtak i god stand ligger ofte på 2500–4000 kr per kvadratmeter, inkludert arbeid og materialer. For et typisk 150 m² tak betyr det en totalkostnad på rundt 375 000 til 600 000 kroner.

Vil du ha en mer nøyaktig prisvurdering basert på ditt hus og takets tilstand? Ta kontakt med oss, så ser vi på det sammen – helt uforpliktende.

Tips: Kombinerer du takbyttet med energieffektivisering (for eksempel etterisolering eller solceller), kan du få støtte fra Enova som reduserer totalkostnaden.

Et nytt tak koster litt, men det beskytter boligen i flere tiår fremover – og øker ofte verdien mer enn du tror. 💰🏠

................................

Stikkord: tak pris, hva koster nytt tak, bytte tak pris, pris taktekking, pris takstein, kostnad tak, takarbeid pris, enebolig tak, takberegning, pris taktekker, Enova støtte, etterisolering, solceller på tak

Som hovedregel: Nei – du trenger ikke å søke dersom du bare skal bytte taktekking (for eksempel fra gammel takstein til ny takstein), så lenge du ikke endrer takets form, høyde eller bruk.

Men det finnes noen unntak. Du må søke hvis:

Du endrer takkonstruksjonen (for eksempel bygger ark eller takopplett)
Du gjør bygget høyere eller endrer på mønehøyden
Du bytter til et materiale som gir vesentlig endret utseende i verneverdige områder
Du skal montere solceller og anlegget stikker ut mer enn 20 cm fra takflaten (i visse soner)

Skal du etterisolere samtidig og endrer tykkelsen på takkonstruksjonen, kan det også være søknadspliktig – spesielt hvis det påvirker gesimshøyde eller utseende.

Er du i tvil? Det er alltid tryggest å sjekke med kommunen – eller ta kontakt med oss, så hjelper vi deg med å finne ut av hva som gjelder for ditt prosjekt.

Du kan også lese mer hos Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

................................

Stikkord: søknadsplikt tak, må jeg søke for å bytte tak, bygge nytt tak, takombygging, regler taktekking, plan og bygningsloven tak, søke byggesak, solceller søknad, DiBK, etterisolering søknadsplikt